Utviklingshistorie for sentrifuge

I 1862 oppfant Guibel fra England sentrifugalviften, hvis impeller og foringsrør var konsentriske sirkler, foringsrøret var laget av murstein, og trehjulet brukte bakoverrettede blader, med en effektivitet på bare rundt 40 %, hovedsakelig brukt til gruveventilasjon. I 1880 designet folk et volutthus for gruveeksos og tilførsel, og en sentrifugalvifte med bakoverbuede blader, og strukturen var relativt komplett. I 1892 utviklet Frankrike en kryssstrømsvifte; i 1898 designet irene en sirocco sentrifugalvifte med foroverblad, som ble mye brukt i forskjellige land; på 1800-tallet ble aksialstrømsvifter brukt til gruveventilasjon og sprengning i metallurgisk industri, men trykket deres var bare 100 til 300 Pa, og effektiviteten var bare 15 til 25%. Det var først på 1940-tallet at de utviklet seg raskt. I 1935 brukte Tyskland først aksialstrøms isobariske vifter for kjeleventilasjon og luftinduksjon; i 1948 produserte Danmark aksialstrømsvifter med justerbare bevegelige blader under drift; roterende aksialstrømningsvifter, meridianakselerasjon aksialstrømningsvifter, diagonalstrømsvifter og kryssstrømsvifter; i 2002 ble Kinas eksplosjonssikre sentrifugalvifter mye brukt i kjemiske, petroleums-, maskineri og andre felt, og Changlindong eksplosjonssikre sentrifugalvifter ble også utviklet.

For mer sentrifugeinformasjon, vennligst besøk følgende nettside: https://www.jnblower.com